Thirteen Days (2000) – Intense saker!

You’ll Never Believe How Close We Came

15. oktober 1962 tok et U2-spionfly på rekognoseringsoppdrag over Cuba noen urovekkende bilder. Bildene viste at Sovjetunionen tydelig var i gang med å plassere ut en rekke langdistanseraketter der. I de tretten dagene som fulgte arbeidet president John F. Kennedy med god hjelp fra sine nærmeste rådgivere døgnet rundt for å forhindre en situasjon som kunne lede til en internasjonal krise. En intens jakt på en løsning for å forhindre atomkrig ble dermed iverksatt. Imens holdt hele verden pusten…
"Thirteen Days" tar oss med bak kulissene i forhandlingene, takket være lydbånd fra Det Hvite hus, CIA-dokumenter, selvbiografier og samtaler med de involverte.

Dette var en hendelse som skjedde 18 før jeg ble født, og nettopp med tanke på at dette er basert på sanne hendelser som skjedde for lenge siden, burde det være nokså klart at det går bra til slutt. Det ligger med andre ord en kunst i det å få en slik film til å bli spennende, når man VET at seeren er klar over dette faktum. Regissør Roger Donaldson har med andre ord sitt å stri med kan du si. Men når det er sagt, er "Thirteen Days" et nydelig stykke arbeid sånn sett. Det er intenst fra filmens åpningsscene, og det slipper ikke det intese taket før rulletekstene på slutten. Donaldson tar oss med bak kulissene til disse forhandlingene og viser oss på en meget god måte hva Kennedy og gjengen gikk gjennom for å hindre en katastrofal internasjonal atomkrise. Det er intrikat mikset og trikset sammen til en intelligent thriller, hvor spenningen er framstilt via dialogen og den stadig ulmende trusselen, framfor en haug med action. Man får føle spenningen på kroppen takket være intense dialoger, intens musikk fra Trevor Jones som gir den rette stemningen, intens god regi og fenomenalt skuespill. Samtidig har Donaldson også fått flettet inn arkivopptak av blandt annet publikums reaksjoner, nyhetssendinger og opptak fra de ulike militære organisasjonene, som bidrar til å skape et nokså realistisk preg ved at vi blir minnet på at dette faktisk SKJEDDE for snart 46 år siden.
Mye av æren skal selvfølgelig også manusforfatter David Self ha, som har lykkes i å samle trådene rundt det som skjedde i disse 13 oktoberdagene, og kokt det sammen til et fabelaktig spennende historieundervisning og underholdning i ett, uten å gjøre det hele til en altfor "Hollywoodisert versjon" av det hele! Dialogene er gode, og det blir aldri for langdryg.

Så var det gjengen foran kamera. For meg er det viktig at en film om virkelige hendelser har skuespillere som klarer å levere troverdige og gode tolkninger av personene de framstiller. Samtlige skuespillere i denne filmen gjør glitrende framstillinger av sine karakterer, men det er filmens sentrale trekløver som stjeler showet her. Først Kevin Costner som presidentens rådgvier Kenny O’Donnell. Costner så vi i en liknende rolle i JFK som advokaten Jim Garrison, en rolle som også var basert på en virkelig person. Og som dengang leverer Costner en meget god og troverdig prestasjon. Costner kan å spille han, så lenge han får de rette rollene som passer for ham. Rollen som presidentens rådgiver er som skreddersydd for ham, og det virker som han storkoste seg på settet. Nummer to er President Kennedy, spilt av Bruce Greenwood, kjent fra filmer som I,Robot, Eight Below, National Treasure 2 og den kommende Star Trek-filmen. Greenwood er glimrende som Kennedy, og får godt fram den fortvilelsen og frustrasjonen Kennedy måtte føle under disse oktoberdagene.
Den tredje i trekløveret er Steven Culp i en av sine første filmroller etter en haug med mindre roller i diverse tv-serier, men med så lite filmerfaringer leverer han likevel en av filmens aller beste prestasjoner. Her sees han som presidentens bror – Robert Kennedy. En rolle som kler ham meget godt, og som lar ham vise at han hører hjemme blandt de store gutta.
Et trekløver det formelig gnistrer av, og det er lett å se at kjemien mellom de tre gikk som hånd i hanske.
I tillegg ser vi kjente navn som Dylan Baker, Kevin Conway, Bill Smitrovich, og en haug med andre som er med på å skape den perfekte stemningen i denne fabelaktige thrilleren.

Så, oppsummering: "Thirteen Days" er en intelligent og usedvanlig spennende thriller som i tillegg til å underholde, fungerer utmerket som historieundervisning (bare husk at dette IKKE er en dokumentar…) Historien er meget godt framstilt av Roger Donaldson, skuespillerne leverer så det holder, og til tross for at den varer godt over to timer unngår den å være ett eneste sekund langdryg.
Alldeles glimrende!